Mas feliz que un regaliz

Nå om dagen er jeg veldig glad. Jeg har tenkt masse på alt det bra som har skjedd dette året; alle jeg har blitt kjent med, alle stedene jeg har dratt, alle bildene jeg har tatt og alt jeg har gjort. Jeg føler nesten at jeg har opplevd et halvt liv det siste året, selv om det samtidig har rast av gårde. Jeg har bodd i et annet land, snakket et annet språk, opplevd en annen kultur og spist en annen mat i et helt år. Jeg tenker at det er rart at ikke alle norske ungdommer vet hvem Rajoy eller ikke tenker så mye på krisa. Jeg kommer til å syns det er rart at ikke alle elsker Tortilla de patata (potetomelett) og bruker smør i stedet for olivenolje. Og at ikke hele verden vet hvem Juan Magan eller aldri har sett noen danse flamenco. Kanskje noen til og med ikke vet hva flamenco er? eller ikke vet hva bailar betyr? 

Jeg angrer i hvert fall ingenting på at jeg dro på utveksling. Selv om det har vært en del kjipe ting, så er det klar overvekt av de bra tingene. Områdesrepresentanten min har sagt at det kommer mange norske jenter med organisasjonen min til Cadiz neste år. Hvis noen av dere leser dette, vil jeg anbefale dere å IKKE kaste bort tiden deres her i Cadiz!! Før jul reiste jeg ingenting, så nesten ingenting (utenom Barcelona og Madrid med organisasjonen) og satt mye hjemme i helgene for å tenke at jeg burde starte på det store havet av spanske lekser jeg hadde (men endte alltid opp på facebook). Nå skulle jeg ønske at jeg tok bussen til små byer, dro mer på stranda, gikk turer i San Fernando eller var mer med min spanske familie. Nå etter jul har jeg vært veldig flink til alt dette, og det har vært et alle tiders supert halvår!

Anbefaler å dra til Spania på utveksling, og hvis du kommer til San Fernando, Cadiz eller et sted i Andalucia (eller sikkert også alle andre steder i Spania) kan du være sikker på å ha en tid med lite venner, ensomhet, altfor mye lekser på spansk, språkvansker etc, men hvis du bare holder ut dette vil du også få et år proppet fullt med flamencomusikk, masse reising, nye opplevelser, kultur, kjempegod spansk mat, nye vennskap og masse masse mer! Hvis noen hadde sagt det til meg for et halvt år siden da jeg satt på rommet mitt og prøvde å lese til spansk filosofiprøve, hadde jeg aldri trodd på det. 

Det er ingen tvil om at det er verdt det.